Slekten von Krogh i Norge og delvis i Danmark har så mye til felles at det ville være helt feil og bare ta for seg deler av slekten. Derfor vil denne siden i fremtiden ta for seg slekten i sin helhet og ikke bare Christopher von Krogh sine etterkommere slik det først var tenkt.
1827 - 1903 (76 år)
Fredrik Stockfleth von Krogh Beyer
| Media Title | Fredrik Stockfleth von Krogh Beyer |
| Media Notes | Bokhandler. Foreldre: Bokbinder og boktrykker Frands Dekke Beyer (1794–1849) og Marie de Fine von Krogh (1798–1871). Gift med Hanna Høegh (21.4.1835–3.4.1898), datter av stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh (1806–52) og Hanne Jakobine Mathea Selmer (1810–48). Farfar til Harald Beyer (1891–1960). Fredrik Beyer var født til et liv blant bøker. Hans far var bokbinder og en betrodd mann i Holger Enevoldsens bokbinderi (grunnlagt 1771), som også hadde drevet både bokhandel og forlag. Da innehaveren døde i 1819, overtok mestersvennen, og firmaet fikk navnet Beyer. 1846 overtok det også et boktrykkeri, som snart ble utvidet. Fredrik Beyer fikk, etter endt skolegang, sin utdannelse i firmaet, og tok borgerskap som bokbinder 1851. Allerede to år tidligere var faren død. Enken, Marie Beyer, drev firmaet videre sammen med to av sine sønner. En tredje sønn, som også hadde vært i boktrykkerlære, men som senere ble jurist, tok sin del. 1858 ble firmaet delt. Fredrik overtok bokbinderi og bokhandel, mens broren, Johan Jacob, fikk trykkeriet. Fredrik Beyer sørget for at hans firma, som nå fikk navnet F. Beyer, fortsatte å vokse. Han var energisk, humørfylt og hadde stor personalkjennskap. Bokhandelen fikk trofaste kunder over hele Vestlandet, og langt opp i Nord-Norge, ikke minst innenfor embetsverket. Firmaet ble snart utvidet med papirhandel og protokollfabrikk. Forlagsvirksomheten økte, med stor vekt på skolebøker, fra morsmålsopplæring og filologi til matematikk. Innenfor religiøs litteratur var Beyer en betydelig konkurrent til Cappelen, som drev utstrakt kolportasjevirksomhet over store deler av landet. I 1880-årene utgav Beyer normalt 10–20 nye bøker i året, og det var ikke mange norske forlag som hadde større produksjon. Fra 1860-årene var den norske bosetningen i Amerika blitt så stor at det også vokste frem et marked for bøker. Da Beyer fant ut at boklagrene i Bergen vokste, mens omsetningen ikke holdt tritt, tok han en dristig beslutning. 1871 drog han over Atlanterhavet med 42 store kasser fullpakket av bøker. Det meste var religiøse skrifter som ikke lenger var særlig aktuelle i Norge, men utvandrerne i Amerika tok med glede imot eldre, kjent og kjær litteratur, som den gamle Kingos salmebok. I Chicago skaffet Beyer seg hest og vogn, og startet en omfattende virksomhet. Han besøkte utvandrere vestover til Minnesota og Iowa, la igjen depoter og ansatte agenter. Den norske Synode i Amerika hadde begynt egen forlagsvirksomhet, og Beyer sikret seg i en årrekke arbeidet med å trykke og binde synodens bøker i Bergen. Både gamle og nye bøker ble sendt over havet, i betydelige mengder. Beyer reiste hjem etter et halvt år, og viste snart at han hadde fått verdifulle impulser fra amerikansk forretningsdrift. Han ledet sitt firma med stort hell, som en æret og avholdt, men også en munter mann i Bergens kulturliv. Han hadde ti barn, og to av hans sønner, Thorvald og Freydar, gikk inn i familiefirmaet, og førte virksomheten videre. Kilder og litteratur Norsk biografisk leksikon: Fredrik Beyer Norsk Wikipedia: F. Beyer bokhandel A. M. Wiesener: Bidrag til bokhandelens historie i Bergen. Utarbeidet i anledning firmaet F. Beyers 100-aars jubilæum, Bergen 1919 F. Glambek og L. Christensen: Tankens verksted. F. Beyer 200 år 6. juni 1971, Bergen 1971 H. L. Tveterås: Den norske bokhandels historie, 1950–96 |
| Linket til | Fredrik Stockfleth von Krogh Beyer |
We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.
