Slekten von Krogh i Norge og delvis i Danmark har så mye til felles at det ville være helt feil og bare ta for seg deler av slekten. Derfor vil denne siden i fremtiden ta for seg slekten i sin helhet og ikke bare Christopher von Krogh sine etterkommere slik det først var tenkt.
Treff 1,351 til 1,400 av 1,445
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1351 | Sønn av Ole Hartvig Nissen og h. Julie Mellbye. Deltok i den "illegale" sjømilitære beredskapstjeneste under kigen 1940-45. Arbeidet i årene 1946-52 ved Utdannelsesfondet for unge døve og tunghørte. | Nissen, Per Schjelderup (P17719)
|
| 1352 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Paus, P.N. (P14720)
|
| 1353 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Geelmuyden, O.A.J. (P27482)
|
| 1354 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Geelmuyden, O.A.J. (P27482)
|
| 1355 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Geelmuyden, O.A.J. (P27482)
|
| 1356 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haug, A.C.W. (P10830)
|
| 1357 | SAB, Fana Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 2, 1719-1735, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070503670500 | de Fine, Søren Arnoldussen Pastor (P1017)
|
| 1358 | Sannsynligvis født i Lønborg By da faren virket der som Sogneprest i 1801. Kirkebøkene for Lønborg i denne perioden finnes dessverre ikke. | Bloch, Anne Marie Cecilie (P1264)
|
| 1359 | Sannsynligvis konfirmert i Jondal, kirkebøkene ikke tilgjengelig enda. | von Krogh, Karen Dorothea Elisabeth (P1140)
|
| 1360 | Secundleutnant ved 22. Infanteri Battalion | von Krogh, Captain Jørgen Christian Cecilius (P1265)
|
| 1361 | Sekondløitnant | von Krogh, Christopher Oberst (P2436)
|
| 1362 | Sekondløitnant | von Krogh, Frederik Stockfleth (P434)
|
| 1363 | Sekondløitnant á la suite | von Krogh, Bernhardus Arnoldus (P1222)
|
| 1364 | Sekondløitnant á la suite ved 2. vesterlehnske Infarteri-regiment | von Krogh, Frederik Stockfleth (P434)
|
| 1365 | Sekondløitnant i Landeværnet | von Krogh, Bernhard Wilhelm Gustav (P25)
|
| 1366 | Sekondløitnant i Nordenfjellske geworbne infarteri regiment. | von Fasting, Jens Christian Spidberg (P37)
|
| 1367 | Sekondløitnant i reformé ved Fodgarden | von Krogh, Bernhard Wilhelm Gustav (P25)
|
| 1368 | Sekondmajor | von Krogh, Bernhard Wilhelm Gustav (P25)
|
| 1369 | Sergent ved 2. vesterlehnske regiment | von Krogh, Bernhard Wilhelm Gustav (P25)
|
| 1370 | Sergent, lærte fortifikationen. | von Krogh, Gerhard Christopher (P21)
|
| 1371 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kielland, H.H. (P14319)
|
| 1372 | Siste innførsel i kirkebok 26/9/1725, neste prestegjerning av annen prest 7/10/1725. | de Fine, Søren Arnoldussen Pastor (P1017)
|
| 1373 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kielland, M.H. (P11557)
|
| 1374 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kielland, N. (P10837)
|
| 1375 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Einejord, V.K. (P15293)
|
| 1376 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sundan, A. (P11556)
|
| 1377 | Skipets navn: Duo 26-4-1897 til 23/10/1897 Skudesnæs/Island/Skudesnæs. | Hapnes, Berge Svensen (P3603)
|
| 1378 | Skipper | Dahl, Christian Lerche (P1235)
|
| 1379 | Slektsnavn Wabeck if. skriv just. dep. 11/3-66 | Hansen, Hans Wabeck (P4073)
|
| 1380 | Sogneprest Lyder Fastings liig som var ført fra Fanæ, under gulvet i den store gang. | Fasting, Lyder Clausen (P5873)
|
| 1381 | Sogneprest til Aurskog (1793-1806) | Bierch, Johannes Sogneprest (P1204)
|
| 1382 | Sogneprest til Nannestad (1806-1840) | Bierch, Johannes Sogneprest (P1204)
|
| 1383 | Stabskaptein i 1ste gever Grenaderkompani. | von Krogh, Gerhard Christopher (P1218)
|
| 1384 | Stadfestet i Hamar i Vang 17. oktober 1897. | Henschien, Sverre Premierløytnant (P95)
|
| 1385 | Stavanger Avis, lørdag 26. august 1944. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangeravis_null_null_19440826_2_198_1 | von Krogh, Jan Baade (P6168)
|
| 1386 | Store norske leksikon Litteraturhistoriker og litteraturformidler. Foreldre: Bokhandler Freydar Dekke Høegh von Krogh Beyer (1864–1933) og Flora Charlotte Müller (1862–1912). Gift 22.3.1919 med Eidis Johannessen (16.1.1893–30.5.1977), datter av kontorsjef Edvard G. Johannessen (1848–1922) og Johanne Martine Bartz (1863–1937). Far til Edvard Beyer (1920–); sønnesønn av Fredrik Beyer (1827–1903). Harald Beyer er først og fremst kjent som formidler av litteratur og litteraturhistorie. Han var en av våre mest produktive litteraturforskere og -anmeldere i første halvdel av 1900-tallet. Beyer vokste opp i en bergensk bokhandlerfamilie, med tre generasjoner av bokhandlere på farssiden bak seg. Moren var tyskfødt. Ved Bergen katedralskole, der Beyer tok examen artium 1910, opplevde han vitenskapelig aktive lærere som Wergeland-spesialisten Vilhelm Troye, litteraturforskeren Sigurd Høst og filologen Gerhard Stoltz. Blant sine universitetslærere i Kristiania har Beyer selv fremhevet filosofen Arne Løchen, litteraturhistorikeren Gerhard Gran og norrønfilologen Magnus Olsen. (“Den siste lærte meg ved sine interpretasjonsøvelser hva vitenskapelig metode er.”) Da Beyer tok språklig-historisk embetseksamen 1917, fantes det ennå bare én universitetsstilling i landet i nordisk litteraturhistorie. Den ble 1920 besatt av den bare fire år eldre Francis Bull. Beyers muligheter til selv å oppnå en universitetsstilling var altså små. Han tilhører den siste generasjonen av norske litteraturforskere som måtte dyrke sin vitenskap ved siden av det daglige skolearbeidet. Beyer ble dr.philos. 1924 på en avhandling om Søren Kierkegaard. Beyer var lektor i den høyere skolen i 34 år, først i Haugesund (1917–22) og senere ved Bergen katedralskole (1922–51), bare avbrutt av et ettårig engasjement som norsk lektor ved universitetet i Hamburg (1930–31). Først 1951 – det året han fylte 60 – fikk Beyer et professorat i europeisk litteraturhistorie, med særlig plikt til å undervise i norsk og tysk litteratur, ved det nyopprettede universitetet i Bergen. Under disse vanskelige arbeidsforhold var Beyer en av sin generasjons mest produktive norske litteraturforskere, samtidig som han utfoldet en stor anmeldervirksomhet i Bergens Tidende (ca. 1600 artikler i årene 1919–60). Til tross for at styreverv og adminstrasjon vel ikke lå hans hjerte nærmest, tok han også sin tørn i det bergenske kulturliv som formann for Den Nationale Scenes representantskap, preses for Selskapet til Videnskapenes Fremme og medlem av rådet for L. Meltzers høyskolefond. Men da han ble konfrontert med planene om et Institutt for europeisk litteraturhistorie knyttet til sitt professorat, skal han ha avlevert følgende minneverdige replikk: “Jeg vil ikke være noget institutt.” I sin hjemby Bergen oppnådde Beyer en enestående posisjon som en fargerik og original kulturpersonlighet. Bergenserne kunne nok av og til smile over alle historiene om hans distraksjon i møte med dagliglivets trivialiteter, men det var en godlynt reaksjon som ikke reduserte den store respekt han ble møtt med fra alle lag av byens befolkning. Beyer tilhørte en generasjon av litteraturforskere som ikke gjerne talte om teori og metode. Generasjonens selvfølgelige teorifundament var 1800-tallets historisme. I sentrum for oppmerksomheten stod ikke de litterære tekstene selv, men tekstenes historiske og idéhistoriske sammenheng. Først og fremst var Beyer komparatist. Det gjelder både gullmedaljeavhandlingen Henrik Wergeland og Henrich Steffens, doktoravhandlingen Søren Kierkegaard og Norge og det store tobindsverket fra hans senere år, Nietzsche og Norden. Selv oppfattet Beyer dette verket som “tredje ledd” i en trilogi: “Steffens (dvs. romantikken) og Wergeland, Kierkegaard og Norge, og til slutt Nietzsche og Norden.” Beyer har selv opplyst at planene til Nietzsche og Norden går tilbake til 1930-årene og opplevelsen av en dyptgående europeisk kulturkrise, som ikke minst nazismens fremmarsj i Tyskland vitnet om. Under okkupasjonsårene 1940–45 var Beyer en aktiv deltaker i “holdningskampen” mot nazismen, og hadde et kortere fengselsopphold i 1943. I motstandskampen ble Wergeland en inspirator, noe som resulterte både i hans populærbiografi Henrik Wergeland, basert på forelesninger ved Bergens Museum under krigen, og en tekstutgave av Wergelands dikt, Wergeland for hvermann. Ved siden av de større arbeidene omfatter Beyers vitenskapelige forfatterskap også et betydelig antall artikler, sentrert om de forfattere som stod ham særlig nær: Holberg, Wergeland, Ibsen, Bjørnson, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun og Kinck. Utvalg av hans artikler er samlet i Fra Holberg til Hamsun. Skrevet og talt og i et posthumt utgitt minneskrift til hans 70-årsdag ved hans sønn, professor Edvard Beyer, Norsk og fremmed. Artikler i utvalg. I forlengelsen av sitt vitenskapelig forfatterskap var Beyer en meget aktiv litteraturformidler, lærebokforfatter og tekstutgiver. Han har både skrevet en tyskspråklig oversiktsfremstilling av norsk litteraturhistorie, Norwegische Literatur, e e en mindre Norsk litteraturhistorie til orientering og selvstudium og en større Norsk litteraturhistorie (amerikansk utgave 1956). Norsk litteraturhistorie, som vil vise “hvordan norsk natur, lynne og historie blir gjenspeilt i litteraturen”, var fra 1950-årene til midten av 1990-årene den mest brukte lærebok på sitt område ved norske universiteter og høyskoler. Beyer var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1946 og av Selskapet til Vitenskapens Fremme. Ser vi ut over Beyers livsverk, trer dimensjonene i dette frem. “Bortsett fra Francis Bull kunne neppe noen i hans generasjon gjøre ham rangen stridig som nasjonallitterær pedagog” (Fr. W. Thue). Et annet hovedtrekk er den nære sammenhengen hohoos ham mellom livsholdning og litteraturvitenskap. Blant de tre komponentene i den europeiske kulturarv som han nevner i innledningskapitlet til Nietzsche og Norden – “den klassisk humanistiske tradisjon”, “de jødisk-kristne trosverdier” og “deeen moderne naturvitenskap med sitt biologiske syn på mennesket” – er det gjennom hele hans forfatterskap tydelig hvor han selv stod. Beyer “så det som sin oppgave å formidle åndsverdier, som nok hadde litterær form, men som i siste instans var av moralsk karakter” (W. Dahl). Verker Bibliografi i H. Beyer: Norsk og fremmed, 1961 (se nedenfor), s. 165–173 Til belysning av 1814 (sm.m. F. Bull, H, Lund, J. Midgaard og S. Norderberg), 1914 Henrik Wergeland og Henrich Steffens, 1920 Søren Kierkegaard og Norge, dr.avh., 1924 Norwegische Literatur, Breslau 1927 Henrik Ibsens Peer Gynt, Det norske studentersamfunds folkeskrifter nr. 14, 1928 Fra Holberg til Hamsun. Skrevet og talt, 1934 Norsk litteraturhistorie til orientering og selvstudium, 1933 og senere utg. (nyn. utg. Norsk boksoge, 1939) Henrik Wergeland. Thi Frihed er Himmelens Sag, 1946 Wergeland for hvermann. Lyrikk og prosa, 1947 Norsk litteraturhistorie, 1952 og senere utg. Nietzsche og Norden, 2 bd., UiB Årbok. Hist.-antikv. rekke 1958 nr. 1 og 1959 nr. 1, Bergen 1958–59 Norsk og fremmed. Artikler i utvalg, minneskrift til syttiårsdagen for hans fødsel 15. november 1961, 1961 Kilder og litteratur Norsk litteraturvitenskap i det 20. århundre. Festskrift til Francis Bull på 70-årsdagen, 1957, s. 184–194 Stud. 1910, 1960, s. 19 F. Bull: “Minnetale over professor Harald Beyer”, i DNVA Årbok 1961, s. 51–54 W. Dahl: “Harald Beyer”, i Fagprofiler ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen 1946–1996, Bergen 1996, s. 9–15 N. Roll-Hansen m.fl.: Universitetet i Bergens historie, bd. 2, Bergen 1996, s. 466, 483–484, 487, 490–491, 531 | Beyer, Carl Harald von Krogh (P700)
|
| 1387 | Student | Tangen, Bjørg (P510)
|
| 1388 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kielland, A.C. (P16436)
|
| 1389 | Stædets Sognepræst | Bierch, Johannes Sogneprest (P1204)
|
| 1390 | Sunnhordland, fredag 9. november 2018 | Jansen, Rolf Henrik (P4014)
|
| 1391 | Syerske | von Krogh, Severine de Fine (P2793)
|
| 1392 | Søn af Bernt von Krogh, f. i Lübeck, d. 1676 i T.hjem, 1662 Stadskaptein og 13/4 1663 Stadsmajor i Trondhjem og 2den Hustru Alida v. Bolten, d. 9/8 1688 i Trondhjem. Oberst von Krogh deltog i den skaanske Krig som Corporal og Løitnant, blev 1676678 Kaptein og 1679 Chef for 6te Kompani af Trondhjemske Regiment, 1680 forflyttet til Bergenhuiske Regiment, 1696 Sekondmajor. 1700 Premiermajor, 1704 Oberstløitnant, 1710 Oberst og Chef for Bergenhuiske Regiment, Afsked 1714. Fra ham nedstammer alle af Navnet von Krogh. | von Krogh, Georg Friderich Oberst (P2444)
|
| 1393 | Sønn av borgermester i Quakenbrück, Paul Hahn, f. 07. desember 1863, d. 18. desember 1905, og h. Valentine Wildt, f. 16. mai 1874. Artium 1918. Etter handelsutdannelse og noen års praksis startet han 1926 eget firma "Klaus Hahn & Co." i Berlin. Var ved siden av tysk sjøoffiser. Var som Korvettenkapitän med krysseren "Blücher" som ble senket i Drøbaksundet 9. april 1940, og oppholdt seg i Oslo til høsten s.å. i tysk propaganda- og pressetjeneste. Var fra 1943 sjef for den tyske overkommandos pressegruppe. Søkte 1948 å gjenoppta sin forretning, men måtte oppgi det, p.g.a. en øyenlidelse. 1955 eksamen som "Werbefachmann". | Hahn, Klaus Friedrich (P6630)
|
| 1394 | Sønn av fabrikkeier Leon Saclier, og h. F. le Clerc. | Saclier, Maurice (P10821)
|
| 1395 | Sønn av grosserer Birger Evensen, f. 13. mars 1892, og h. Signe Eleonore Christoffersen, f. 8. august 1889. Handelsgymnasium 1938. Dispasjøreksamen 1943. Han var ansatt i skipsrederi og skipsfartsdirektoratet til 1945, og kom da til Finnmarkskontorets sjøtransportavdeling, Harstad. Var fra 1948 ansatt i A/S Auto-Supply Co., Oslo. | Evensen, Ragnar Skau (P10839)
|
| 1396 | Sønn av grosserer Johan Peter Thams Meidell, f. 22. september 1860, d. 5. september 1934, g. 24. september 1891 Birgitte Fredrikke Kahrs, f. 31. mai 1861, d. 14. september 1940. Handelsgymnasium 1916. Etter utdannelsesoppholdl i Amerika 1917-18, deretter i Frankrike, ble han 1920 ansatt i sin fars agenturforretning "P. Meidell". Var fra 1928 ansatt i firma for elektriske husholdningsapparater i Bruxelles, til 1938, da han ble kontorsjef i agenturforretning i Oslo. 1940 ble disponent for Sigerfjord Sildindustri. Startet 1948 egen agenturforretning i Oslo i amerikansk råtobakk. Er fra 1953 samtidig kontorsjef i firmaet P. Meidell. | Meidell, Johan Peter Thams (P9757)
|
| 1397 | Sønn av kaptein og tollkasserer Johan Christian Walter, f. 16. januar 1817, d. 5. mai 1908, g. 17. september 1857 Alida Eckhoff Friis, f. 20. februar 1830, d. 27. mai 1925. Eksamen fra Trondhjems tekniske læreanstalt 1881, senere teknisk høyskole i Hannover. Ingeniør ved tyske jernbaneanlegg 1884-90. Ansatt som ingeniør i Norges Statsbaner 1891. Overtrafikkinspektør i Drammens distrikt 1920-31. Kongens fortjenestemedalje i gull, Off. Siam. K.O., R.Br.H.L.O. Off.Å-U.r.K.O. | Walter, Henrik Diderik Eckhoff Friis (P6628)
|
| 1398 | Sønn av kjøpmann Hans Hjalmar Iversen, f. 15. oktober 1873, d. 13. mai 1938, g. 13. juli 1907 Inga Fristad, f. 7. desember 1874. Middelskoleeksamen 1930. Handelsskole 1931. Samme år ansatt i sin fars herreekviperingsforretning i Bergen, som han overtok som eneinnehaver 1938. Fra 1956 også disponent for Kielland Agent A/S.Han var formann i manufakturkjøpmennenes gruppe i Bergens Handelsforening, varaformann og medlem av arbeidsutvalget i Manufakturkjøbmennenes Landsforening. Varaformann i Bergens Reklameforening. Styremedlem i Bergens Handelsstands Forening. | Iversen, Kjell Hans (P24179)
|
| 1399 | Sønn av landhandler Jens Lauritz Arnesen, f. 13. mai 1806, d. 8. oktober 1861, og h. Johanne Martine Søvig, f. 18. november 1818, d. 3. mars 1867. Kontorsjef ved Bjørsvigs melforretning, senere disponent for firma Richard Arnesen i Bergen. | Arnesen, Johan Martin (P302)
|
| 1400 | Sønn av lege Karl Johan Wilhelm Loennecken, f. 25. mars 1871, d. 1967, og h. Signe Grung, f. 26. oktober 1881, d. 1967. Artium 1920, cand. med. 1928. Omkring 4 års kandidattjeneste, 1 år assistentlege ved Radiumhospitalet. Ble 1932 godkjent som spesialist i medisinsk radiologi. Overlege for røntgenavdelingen ved Stavanger sykehus 1935, tilsvarende stilling ved Telemark fylkessykehus 1939. Han har gjort studiereiser til Stockholm 1932, til Tyskland og Østerrike 1933 og til U.S.A. 1937. (g2. Else Marie Bøgh-Henriksen, f. 1908). | Loennecken, Læge Rolf (P9756)
|
We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.
