Slekten von Krogh i Norge og delvis i Danmark har så mye til felles at det ville være helt feil og bare ta for seg deler av slekten. Derfor vil denne siden i fremtiden ta for seg slekten i sin helhet og ikke bare Christopher von Krogh sine etterkommere slik det først var tenkt.
Treff 251 til 300 av 3,233 » Se galleri
| # | Miniatyrbilde | Beskrivelse | Info | Linket til |
|---|---|---|---|---|
| 251 |  | Bergen Domkirke https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_domkirke https://da.wikipedia.org/wiki/Bergen_Domkirke https://en.wikipedia.org/wiki/Bergen_Cathedral |
| |
| 252 |  | Bergen Tinghus https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_tinghus https://en.wikipedia.org/wiki/Bergen_District_Court | ||
| 253 |  | Bergenseren Konsul Bjarne Beyer fra Regina paa Bergensbesøk. Side 1 av 2. Bjarne Christensen von Krogh Beyer 1890-1976 Bergens Tidende 27. januar 1926. |
Eier av original/Kilde: Bergens Tidende Dato: 27 Jan 1926 |
|
| 254 |  | Bergenseren Konsul Bjarne Beyer fra Regina paa Bergensbesøk. Side 2 av 2. Bjarne Christensen von Krogh Beyer 1890-1976 Bergens Tidende 27. januar 1926. |
Eier av original/Kilde: Bergens Tidende Dato: 27 Jan 1926 |
|
| 255 |  | Berger Emil Seim Berger Emil Seim 1893 - 1979 |
Eier av original/Kilde: Anja Huse |
|
| 256 |  | Berit Jorunn Ihle Olsen Berit Jorunn Ihle Olsen 1958- Eier: Dag Arild Olsen |
Eier av original/Kilde: Dag Arild Olsen |
|
| 257 |  | Berlin https://no.wikipedia.org/wiki/Berlin https://de.wikipedia.org/wiki/Berlin | ||
| 258 |  | Bernadeth Galvan Petracorta Bernadeth Galvan Petracorta 1982- Eier: Bernadeth Galvan Petracorta |
Eier av original/Kilde: Bernadeth Galvan Petracorta |
|
| 259 |  | Bernhard Vilhelm Gustav von Krogh (1829-1913) Bernhard Vilhelm Gustav von Krogh (1829-1913) |
Eier av original/Kilde: Slekten von Krogh |
|
| 260 |  | Bernhard Wilhelm Gustav von Krogh (1731-1807) Oberstløytnant Bernhard Wilhelm Gustav von Krogh (1731-1807) |
Eier av original/Kilde: Hirsch militerbiografer (1648-1814) |
|
| 261 |  | Bernhardine Arnoldine Marie Katrine von Krogh Bernhardine Arnoldine Marie Katrine von Krogh 1852-1921 |
Eier av original/Kilde: Einar von Krogh |
|
| 262 |  | Bernhardine Johanne von Krogh Bernhardine Johanne von Krogh (1855 - 1920) |
Eier av original/Kilde: Else Egeland |
|
| 263 |  | Bernhardus von Krogh født i Lübeck, Major af Infarteriet, var den første af familien, som kom til Danmark, hvor han (ifølge dansk adelslexicon I, 304) indkom med de Bremerske hjælpetropper i aaret 1644. Var gift med Alida von Bolton (datter av Diderich von Bolton*) Tidsskrift for den norske Personalhistorie. 1847 Vol. 2 Nr. 4 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023091480009_004 |
Eier av original/Kilde: https://www.nb.no/ Dato: 1847 |
|
| 264 |  | Bertha Amalia Krogh 26 November 1904 - 20 April 1971 in BillionGraves GPS Headstones | BillionGraves |
Eier av original/Kilde: Billion Graves |
|
| 265 |  | Bertha Ellen von Krogh dies. Ventura County Star 8. Mai 1961 |
Eier av original/Kilde: Ventura County Star Dato: 8 May 1961 |
|
| 266 |  | Bertha Karina Olson Bertha Karina Olson (1848 - 1922) |
Eier av original/Kilde: NAHA - Christine Cromwell Dato: 2014 |
|
| 267 |  | Bertha Karina Olson Bertha Karina Olson (1848 - 1922) |
Eier av original/Kilde: Christine Cromwell Dato: 2012 |
|
| 268 |  | Berthe Marie Anderson (born Kjos) Status: Lokalisert; Berthe Marie Anderson (born Kjos) 1878 - 1973 |
Eier av original/Kilde: Brent Bruderer Dato: 7 May 2013 |
|
| 269 |  | Betty Berg-Olsen (1892-1967) - Møllendal/Haukeland Status: Lokalisert; Berg-Olsen Familiegravsted |
Eier av original/Kilde: Slekt og Data Gravminner |
|
| 270 |  | Betty Berg-Olsen (1892-1967) - Møllendal/Haukeland Status: Lokalisert; Berg-Olsen Familiegravsted |
Eier av original/Kilde: Find A Grave |
|
| 271 |  | Betty Berg-Olsen (1892-1967) - Møllendal/Haukeland Status: Lokalisert; Berg-Olsen Familiegravsted Søkestreng: Betty Berg-Olsen MØ - Haukeland |
Eier av original/Kilde: Gravplassmyndigheten i Bergen |
|
| 272 |  | Betty Eide Bull Betty Eide Bull 1930-2020 Eier: Slekten Bull |
Eier av original/Kilde: Slekten Bull |
|
| 273 |  | Betty Haneng Betty Haneng 1937-2021 Eier: Familien | ||
| 274 | | Betty Haneng (1934-2021) - Leie kapell og gravlund Status: Lokalisert; |
Eier av original/Kilde: Slekt og Data Gravminner |
|
| 275 | | Betty Haneng (1934-2021) - Leie kapell og gravlund Status: Lokalisert; |
Eier av original/Kilde: Find A Grave |
|
| 276 |  | Bildet er tatt i skogen ved Hogganvik i Ryfylke 1886. Fra venstre: Dagmar Kielland Beyer 1871-1955 Hansine Margrethe Nielsine Jacobsen 1840-1923 Johanna Colbjørnsen Munch Beyer 1863-1941 Eier: Dagfinn Byer Svanæs |
Eier av original/Kilde: Dagfinn Beyer Svanæs Dato: 1886 |
|
| 277 |  | Bildet er tatt i skogen ved Hogganvik i Ryfylke 1886. Fra venstre: Dagmar Kielland Beyer 1871-1955 Hansine Margrethe Nielsine Jacobsen 1840-1923 Johanna Colbjørnsen Munch Beyer 1863-1941 Eier: Dagfinn Byer Svanæs |
Eier av original/Kilde: Dagfinn Beyer Svanæs Dato: 1886 |
|
| 278 |  | Birger Daniel er ute og ror med sin mor Birger Daniel Barth Magnus 1904-1965 Johanna Colbjørnsen Munch Beyer 1863-1941 |
Eier av original/Kilde: Dagfinn Beyer Svanæs |
|
| 279 |  | Birger Daniel og Johanna Birger Barth Magnus og hans mor Johanna Colbjørnsen Munch Magnus, født Beyer. Vi ser "Dampen" på veg fra Imsland til Vikedal i Ryfylke. Mellom personene sees ekspedisjonsbygningen ved kaien i Hogganvik der "Dampen" skal legge til. Bygningen som står der fremdeles. Eier: Dagfinn Beyer Svanæs |
Eier av original/Kilde: Dagfinn Beyer Svanæs |
|
| 280 |  | Birger Daniel og Johanna Birger Barth Magnus og hans mor Johanna Colbjørnsen Munch Magnus, født Beyer. Vi ser "Dampen" på veg fra Imsland til Vikedal i Ryfylke. Mellom personene sees ekspedisjonsbygningen ved kaien i Hogganvik der "Dampen" skal legge til. Bygningen som står der fremdeles. Eier: Dagfinn Beyer Svanæs |
Eier av original/Kilde: Dagfinn Beyer Svanæs |
|
| 281 |  | Birger og Finn Isdahl Brødrene Birger Greve Isdahl (1892-1978) og Finn Greve-Isdahl (1895-1973). Eier: Hans Andreas Isdahl |
Eier av original/Kilde: Hans Andreas Isdahl |
|
| 282 |  | Birger og Finn Isdahl Brødrene Birger Greve Isdahl (1892-1978) og Finn Greve-Isdahl (1895-1973). Eier: Hans Andreas Isdahl |
Eier av original/Kilde: Hans Andreas Isdahl |
|
| 283 |  | Birgitte Johanne Wibe Birgitte Johanne Wibe 1789-1875 | ||
| 284 |  | Birkeland Kyrkje https://nn.wikipedia.org/wiki/Birkeland_kyrkje | ||
| 285 |  | Bisettelse av Nanna Mowinckel Nanna Mowinckel, født Nanna Vibe Selmer Beyer 1861-1935 Bergens Tidende 2. Desember 1935 |
Eier av original/Kilde: Bergens Tidende Dato: 2 Dec 1935 |
|
| 286 |  | Bisettelse Fredinand Berg-Olsen Ferdinand Berg-Olsen 1866-1933 Bergens tidende, lørdag 9. desember 1933 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19331209_66_286_1 |
Eier av original/Kilde: Bergens Tidende Dato: 9 Dec 1933 |
|
| 287 |  | Bisettelse Thorolf Beyer Mowinckel Thorolf Beyer Mowinckel 1884-1963 Bergens Arbeiderblad, onsdag 17. april 1963 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19630417_37_88_1 |
Eier av original/Kilde: Bergens Arbeiderblad Dato: 17 Apr 1963 |
|
| 288 |  | Bjarne Beyer Bjarne Christensen von Krogh Beyer 1890-1976 Aftenposten 3. januar 1924 |
Eier av original/Kilde: Aftenposten Dato: 3 Jan 1924 |
|
| 289 |  | Bjarne Beyer - en av de kjendte nordmænd i det norske Amerika... Bjarne Christensen von Krogh Beyer 1890-1976 Nordisk Tidende 19. september 1929 |
Eier av original/Kilde: Nordisk Tidende Dato: 19 Sep 1929 |
|
| 290 |  | Bjarne Fosaaen Bjarne Fosaaen 1912- Fra Hefte: Etterkommarar av Peder og Antonette Bakkedal |
Eier av original/Kilde: Slekten Bakkedal Dato: 25 May 2002 |
|
| 291 |  | Bjørg Beyer Bjørg Beyer, født Tangen 1909-1979 |
Eier av original/Kilde: Slekten Beyer |
|
| 292 |  | Bjørg Tangen Bjørg Tangen (1909 - 1979) |
Eier av original/Kilde: Slekten Beyer |
|
| 293 |  | Bjørn Kenneth Muggerud Bjørn Kenneth Muggerud 1970- Eier: Bjørn Kenneth Muggerud |
Eier av original/Kilde: Bjørn Kenneth Muggerud |
|
| 294 |  | Bjørn Martin Skinnemoen Muggerud Bjørn Martin Skinnemoen Muggerud 1999- Eier: Bjørn Martin Skinnemoen Muggerud |
Eier av original/Kilde: Bjørn Martin Skinnemoen Muggerud |
|
| 295 |  | Bjørn Muggerud Bjørn Muggerud 1945- Eier: Bjørn Muggerud |
Eier av original/Kilde: Bjørn Muggerud |
|
| 296 |  | Blå Ridder af Elefantordenen, Hvid Ridder af Dannebrogordenen og Ridder af Serafimerordenen. Generalløytnant, Georg Frederik von Krogh (1732 - 1818) kammerherre, Blå Ridder af Elefantordenen, Hvid Ridder af Dannebrogordenen og Ridder af Serafimerordenen. Brevadel (21 okt 1774) Kongeriget Danmark-Norge og hertugdømmerne Slesvig, Holsten. Dannebrogordenens Våbenbog tome III, 1773-1808: Georgius Fridericus de Krogh - side 82 - Våben 41 - (21 okt 1774) Georg Frederik von Krogh var en dyktig militær som oppnådde Frederik 6s tillit og fungerte som kongens uoffisielle visekonge i det nordafjelske Norge. Han var stor eiendomsbesitter i Trøndelag og innehadde en enestående maktposisjon. Von Krogh tilhørte en gammel offiserslekt som kan spores tilbake til Lübeck og kom til Norge på midten av 1600-tallet. Slekten var regnet for adelig, men flere av von Kroghs etterkommere fant det nødvendig å få bekreftet sitt adelskap i løpet av 1800-tallet. von Kroghs far var kommanderende general nordafjells og en betydelig eiendomsbesitter i Trøndelag; moren var dansk. Som sønn av en general var det naturlig for von Krogh å velge en militær løpebane, men han hadde også en parallell karriere som hoffmann. Allerede som 14-åring ble han fenrik ved 1. Vesterlenske infanteriregiment. 1750 ble han forflyttet til Grenaderregimentet, som var en del av den kongelige livgarde i København. Samme år ble han pasje hos kongen, og 1753 ble han utnevnt til hoffjunker og kaptein og kompanisjef ved 1. Vesterlenske infanteriregiment. 1757 fikk han tillatelse til å tjenestegjøre i den prøyssiske hær, der han ble tilknyttet kong Frederik den stores stab og deltok i slagene ved Praha og Collin. I det sistnevnte slaget ble han såret, men det forhindret ikke at han var med på å dekke kongens retrett fra slagmarken. Etter hjemkomsten fra krigen var von Krogh i noen år tilknyttet Norske gevorbne regiment. 1758 ble han kammerjunker og generaladjutant, og 1760 ble han oberst og sjef for 1. Nordre Trondhjemske infanteriregiment (fra 1789 kalt 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment). 1768 ble han kammerherre, 1772 generalmajor, 1781 generalløytnant og 1788 kommanderende general nordafjells og kommandant i Trondheim; de sistnevnte stillingene overtok han etter sin svoger, generalmajor og stiftamtmann Johan Vibe von der Osten. Samme år ble han også førstedeputert i det norske generalitetskollegium. von Krogh ble general av infanteriet 1793 og divisjonsgeneral i 2. norske divisjonsdistrikt 1808. Von Kroghs briljante militære karriere skaffet ham makt og innflytelse, og han beskrives av lokalhistorikeren Olaus Schmidt som en slags visekonge i det nordafjelske Norge. Hans forhold til kong Frederik 6 var preget av stor tillit; kongen korresponderte flittig med von Krogh og spurte ham til råds i militære og sivile saker. Da prins Christian Frederik kom til Norge 1813 som stattholder og kommanderende general, ble det tatt forbehold om at han ikke måtte svekke von Kroghs stilling. Generalen utførte sine embetshandlinger med kraft og fasthet, og han hadde stor innflytelse bl.a. på offisersutnevnelser. Det var et dårlig forhold mellom von Krogh og stiftamtmann Frederik Christoph greve Trampe; den gamle general sørget bl.a. for at stiftamtmannen ble suspendert fra sitt embete i flere år. von Krogh fikk avskjed i nåde 5. januar 1814, 81 år gammel, etter å ha vært offiser i 68 år. Som pensjon fikk han sin fulle gasje med alle tillegg. Som kongens betrodde rådgiver oppnådde von Krogh de høyeste æresbevisninger. Han ble 21 okt 1774 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, kalt hvit ridder; ridderkorset ble ved ordenens reorganisering 1808 skiftet ut med et storkors. Den 23 mai 1801 mottok han den høyeste danske utmerkelse som ridder av Elefantordenen, kalt blå ridder, og 1808 ble han dannebrogsmann, en æresbevisning som oftest ble tildelt militære. Etter at unionen med Sverige var et faktum, mottok han 1815 Sveriges fremste utmerkelse, Serafimerordenen. von Krogh var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1766, og fra 1816 var han æresmedlem av Kungliga Svenska Krigsvetenskapsakademien. General von Krogh var også en av Trøndelags største godseiere. Han arvet enkelte eiendommer etter faren, men eiendomskomplekset ble sterkt utvidet ved hans ekteskap med datteren til kammerherre Schøller. Generalens eldste sønn var sin morsslekts eneste arving og arvet familien Schøllers godser samt paleet i Trondheim, senere kjent som Stiftsgården. General von Krogh kjøpte en stor del av sønnens eiendommer 1788, bl.a. hovedgården Leira (Leren) ved Trondheim. Denne store gården ble drevet som et mønsterbruk og fungerte også som von Kroghs lystgård; fossene på eiendommen ble utnyttet til industriell virksomhet. Generalen eide også Bakklandet på østsiden av Nidelva rett ved byen, hvor han hadde lyststedet Lillegården og et teglverk. Sønnen fortsatte imidlertid å eie Stiftsgården, som han leide ut til sin far inntil den 1800 ble solgt til staten. Georg Frederik von Krogh døde 1818 og ble gravlagt på Domkirkegården i Trondheim, like ved domkirkens sørvestre tårn. Ved hans bortgang ble den norske armé beordret å anlegge tre dagers sorg. von Krogh er blitt beskrevet som en grand seigneur, og han var ifølge Olaus Schmidt “for trønderne litt av en skrekk, meget av en lokal stolthet”. Verker Tanker i Anledning af Norges nuværende Stilling, (anonymt) tillegg til Norske Intelligenz–Seddeler 5.5.1813 Etterlatte papirer Journal der Campagne des Jahres 1757, manuskript i Deichmanske Bibliotek, Oslo Kilder og litteratur Dansk Wikipedia: Georg Frederik von Krogh (1732-1818) Riddervåbener for den von Krogh familie Slægten von Krogh er en Niedersachsen uradelsslægt og brevadel (21 okt 1774) Kongeriget Danmark-Norge og hertugdømmerne Slesvig, Holsten. Krogh fører følgende våben: To med guld flag forsynede sølv tårne forbundne med en med fire guld morgenstjerner besat sølv mur med tinder og port i blåt felt, på hjelmen en opvoksende sølv mynde med guld halsbånd mellem to af blåt og sølv vekselvis delte vinger. Hvid Ridder og Storkorsridder af Dannebrogordenen 1. Georg Frederich von Krogh (1687-1768) - 16 okt 1760 2. Godske Hans von Krogh (1726-1808) - 29 jan 1769 3. Caspar Hermann von Krogh (1726 - 1802) - 22 jul 1769 4. Georg Frederik von Krogh (1732 - 1818) - 21 okt 1774 5. Friderich Ferdinand von Krogh (1737-1829) - 5 maj 1777 6. Adam Gottlob von Krogh (1768-1839) - 28 okt 1836 7. Friderich Ferdinand von Krogh (1780-1844) - 22 maj 1840 8. Godske Hans Ernst von Krogh (1778-1852) - 31 aug 1842 9. Gerhard Christopher von Krogh (1785-1860) - 25 aug 1850 10. Georg Frederik von Krogh (1843-1901) - 6 sep 1899 Blå Ridder af Elefantordenen 1. Georg Frederik von Krogh (1732 - 1818) - (23 mai 1801) De Kongelige Ridderordeners Våbenbøger I både Elefantordenens og Dannebrogordenens statutter fra 1693 er det fastsat, at riddere af de to ordener skal indlevere en tegning af deres våben til opmaling på et skjold, som ophænges i Ridderkapellet og til indmaling i ordenernes våbenbøger. Ved Dannebrogordenens udvidelse i 1808 overførtes forpligtelsen til dem, der udnævnes til Storkors af Dannebrogordenen. Elefantordenens våbenbog blev anlagt i 1690 og omfatter nu fire bind, hvoraf de tre bind er tilgængelige online. Bindene omfatter ca. 800 riddere af Elefantordenen. Dannebrogordenens våbenbog blev anlagt i midten af 1680'erne og omfatter nu 11 bind, hvoraf 10 bind er tilgængelige online. Bindene omfatter over 3000 riddere og siden 1808 Storkors af Dannebrogordenen. Fra 1961 er det med ganske få undtagelser udelukkende danske modtagere af Storkorset, der får sit våben hængt op i Ridderkapellet og malet i våbenbogen. De to aktuelle våbenbøger, der er i aktiv brug, er indtil videre ikke tilgængelige online. Bagerst i hvert bind er der et register over bindets riddere. For at finde en bestemt persons våbenskjold skal man vide hvornår vedkommende er blevet ridder. Langt størstedelen af ridderne er repræsenteret med et våben. Der er dog tilfælde hvor riddere ikke har indleveret et våben, og der således ikke er malet et våben for dem i våbenbøgerne. Våbenbøgerne er bevaret som en komplet serie, og har således undgået flammerne ved Christiansborgs brande. Flere af de ældste skjolde i Ridderkapellet i Frederiksborg Slotskirke, især for de ældste riddere af Elefantordenen, gik til grunde ved Frederiksborgs brand i 1859, men våbentegningerne er altså bevaret i våbenbøgerne. Til serien af våbenbøger er der to yderligere protokoller, Vincents Lerches protokol og Herman von Hams kopibog. Vincents Lerche blev udnævnt til ordenssekretær i 1690, og anlagde da en protokol, der indtil 1808 blev videreført af hans efterfølgere. Herman von Hams kopibog indeholder en lang række våbentegninger, der er kopier af våbenbøgernes tegninger, udførte af kgl. våbenmaler Herman von Ham og dennes efterfølger indtil 1725. Det er muligt at downloade de enkelte billeder til private studieformål. Vil man anvende et billede fra våbenbøgerne til andre formål, kan man søge om tilladelse til dette ved at skrive til Ordenskaptilet: ordenskapitlet@kongehuset.dk. http://static-vb.kongehuset.dk/vb/06/html5forpc.html?page=82 |
Eier av original/Kilde: https://www.kongehuset.dk/kongelige-samlinger/vabenboger/ Dato: 21 Oct 1774 |
|
| 297 |  | Blå Ridder af Elefantordenen, Hvid Ridder af Dannebrogordenen og Ridder af Serafimerordenen. Generalløytnant, Georg Frederik von Krogh (1732 - 1818) kammerherre, Blå Ridder af Elefantordenen, Hvid Ridder af Dannebrogordenen og Ridder af Serafimerordenen. Brevadel (21 okt 1774) Kongeriget Danmark-Norge og hertugdømmerne Slesvig, Holsten. Dannebrogordenens Våbenbog tome III, 1773-1808: Georgius Fridericus de Krogh - side 82 - Våben 41 - (21 okt 1774) Georg Frederik von Krogh var en dyktig militær som oppnådde Frederik 6s tillit og fungerte som kongens uoffisielle visekonge i det nordafjelske Norge. Han var stor eiendomsbesitter i Trøndelag og innehadde en enestående maktposisjon. Von Krogh tilhørte en gammel offiserslekt som kan spores tilbake til Lübeck og kom til Norge på midten av 1600-tallet. Slekten var regnet for adelig, men flere av von Kroghs etterkommere fant det nødvendig å få bekreftet sitt adelskap i løpet av 1800-tallet. von Kroghs far var kommanderende general nordafjells og en betydelig eiendomsbesitter i Trøndelag; moren var dansk. Som sønn av en general var det naturlig for von Krogh å velge en militær løpebane, men han hadde også en parallell karriere som hoffmann. Allerede som 14-åring ble han fenrik ved 1. Vesterlenske infanteriregiment. 1750 ble han forflyttet til Grenaderregimentet, som var en del av den kongelige livgarde i København. Samme år ble han pasje hos kongen, og 1753 ble han utnevnt til hoffjunker og kaptein og kompanisjef ved 1. Vesterlenske infanteriregiment. 1757 fikk han tillatelse til å tjenestegjøre i den prøyssiske hær, der han ble tilknyttet kong Frederik den stores stab og deltok i slagene ved Praha og Collin. I det sistnevnte slaget ble han såret, men det forhindret ikke at han var med på å dekke kongens retrett fra slagmarken. Etter hjemkomsten fra krigen var von Krogh i noen år tilknyttet Norske gevorbne regiment. 1758 ble han kammerjunker og generaladjutant, og 1760 ble han oberst og sjef for 1. Nordre Trondhjemske infanteriregiment (fra 1789 kalt 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment). 1768 ble han kammerherre, 1772 generalmajor, 1781 generalløytnant og 1788 kommanderende general nordafjells og kommandant i Trondheim; de sistnevnte stillingene overtok han etter sin svoger, generalmajor og stiftamtmann Johan Vibe von der Osten. Samme år ble han også førstedeputert i det norske generalitetskollegium. von Krogh ble general av infanteriet 1793 og divisjonsgeneral i 2. norske divisjonsdistrikt 1808. Von Kroghs briljante militære karriere skaffet ham makt og innflytelse, og han beskrives av lokalhistorikeren Olaus Schmidt som en slags visekonge i det nordafjelske Norge. Hans forhold til kong Frederik 6 var preget av stor tillit; kongen korresponderte flittig med von Krogh og spurte ham til råds i militære og sivile saker. Da prins Christian Frederik kom til Norge 1813 som stattholder og kommanderende general, ble det tatt forbehold om at han ikke måtte svekke von Kroghs stilling. Generalen utførte sine embetshandlinger med kraft og fasthet, og han hadde stor innflytelse bl.a. på offisersutnevnelser. Det var et dårlig forhold mellom von Krogh og stiftamtmann Frederik Christoph greve Trampe; den gamle general sørget bl.a. for at stiftamtmannen ble suspendert fra sitt embete i flere år. von Krogh fikk avskjed i nåde 5. januar 1814, 81 år gammel, etter å ha vært offiser i 68 år. Som pensjon fikk han sin fulle gasje med alle tillegg. Som kongens betrodde rådgiver oppnådde von Krogh de høyeste æresbevisninger. Han ble 21 okt 1774 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, kalt hvit ridder; ridderkorset ble ved ordenens reorganisering 1808 skiftet ut med et storkors. Den 23 mai 1801 mottok han den høyeste danske utmerkelse som ridder av Elefantordenen, kalt blå ridder, og 1808 ble han dannebrogsmann, en æresbevisning som oftest ble tildelt militære. Etter at unionen med Sverige var et faktum, mottok han 1815 Sveriges fremste utmerkelse, Serafimerordenen. von Krogh var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1766, og fra 1816 var han æresmedlem av Kungliga Svenska Krigsvetenskapsakademien. General von Krogh var også en av Trøndelags største godseiere. Han arvet enkelte eiendommer etter faren, men eiendomskomplekset ble sterkt utvidet ved hans ekteskap med datteren til kammerherre Schøller. Generalens eldste sønn var sin morsslekts eneste arving og arvet familien Schøllers godser samt paleet i Trondheim, senere kjent som Stiftsgården. General von Krogh kjøpte en stor del av sønnens eiendommer 1788, bl.a. hovedgården Leira (Leren) ved Trondheim. Denne store gården ble drevet som et mønsterbruk og fungerte også som von Kroghs lystgård; fossene på eiendommen ble utnyttet til industriell virksomhet. Generalen eide også Bakklandet på østsiden av Nidelva rett ved byen, hvor han hadde lyststedet Lillegården og et teglverk. Sønnen fortsatte imidlertid å eie Stiftsgården, som han leide ut til sin far inntil den 1800 ble solgt til staten. Georg Frederik von Krogh døde 1818 og ble gravlagt på Domkirkegården i Trondheim, like ved domkirkens sørvestre tårn. Ved hans bortgang ble den norske armé beordret å anlegge tre dagers sorg. von Krogh er blitt beskrevet som en grand seigneur, og han var ifølge Olaus Schmidt “for trønderne litt av en skrekk, meget av en lokal stolthet”. Verker Tanker i Anledning af Norges nuværende Stilling, (anonymt) tillegg til Norske Intelligenz–Seddeler 5.5.1813 Etterlatte papirer Journal der Campagne des Jahres 1757, manuskript i Deichmanske Bibliotek, Oslo Kilder og litteratur Dansk Wikipedia: Georg Frederik von Krogh (1732-1818) Riddervåbener for den von Krogh familie Slægten von Krogh er en Niedersachsen uradelsslægt og brevadel (21 okt 1774) Kongeriget Danmark-Norge og hertugdømmerne Slesvig, Holsten. Krogh fører følgende våben: To med guld flag forsynede sølv tårne forbundne med en med fire guld morgenstjerner besat sølv mur med tinder og port i blåt felt, på hjelmen en opvoksende sølv mynde med guld halsbånd mellem to af blåt og sølv vekselvis delte vinger. Hvid Ridder og Storkorsridder af Dannebrogordenen 1. Georg Frederich von Krogh (1687-1768) - 16 okt 1760 2. Godske Hans von Krogh (1726-1808) - 29 jan 1769 3. Caspar Hermann von Krogh (1726 - 1802) - 22 jul 1769 4. Georg Frederik von Krogh (1732 - 1818) - 21 okt 1774 5. Friderich Ferdinand von Krogh (1737-1829) - 5 maj 1777 6. Adam Gottlob von Krogh (1768-1839) - 28 okt 1836 7. Friderich Ferdinand von Krogh (1780-1844) - 22 maj 1840 8. Godske Hans Ernst von Krogh (1778-1852) - 31 aug 1842 9. Gerhard Christopher von Krogh (1785-1860) - 25 aug 1850 10. Georg Frederik von Krogh (1843-1901) - 6 sep 1899 Blå Ridder af Elefantordenen 1. Georg Frederik von Krogh (1732 - 1818) - (23 mai 1801) De Kongelige Ridderordeners Våbenbøger I både Elefantordenens og Dannebrogordenens statutter fra 1693 er det fastsat, at riddere af de to ordener skal indlevere en tegning af deres våben til opmaling på et skjold, som ophænges i Ridderkapellet og til indmaling i ordenernes våbenbøger. Ved Dannebrogordenens udvidelse i 1808 overførtes forpligtelsen til dem, der udnævnes til Storkors af Dannebrogordenen. Elefantordenens våbenbog blev anlagt i 1690 og omfatter nu fire bind, hvoraf de tre bind er tilgængelige online. Bindene omfatter ca. 800 riddere af Elefantordenen. Dannebrogordenens våbenbog blev anlagt i midten af 1680'erne og omfatter nu 11 bind, hvoraf 10 bind er tilgængelige online. Bindene omfatter over 3000 riddere og siden 1808 Storkors af Dannebrogordenen. Fra 1961 er det med ganske få undtagelser udelukkende danske modtagere af Storkorset, der får sit våben hængt op i Ridderkapellet og malet i våbenbogen. De to aktuelle våbenbøger, der er i aktiv brug, er indtil videre ikke tilgængelige online. Bagerst i hvert bind er der et register over bindets riddere. For at finde en bestemt persons våbenskjold skal man vide hvornår vedkommende er blevet ridder. Langt størstedelen af ridderne er repræsenteret med et våben. Der er dog tilfælde hvor riddere ikke har indleveret et våben, og der således ikke er malet et våben for dem i våbenbøgerne. Våbenbøgerne er bevaret som en komplet serie, og har således undgået flammerne ved Christiansborgs brande. Flere af de ældste skjolde i Ridderkapellet i Frederiksborg Slotskirke, især for de ældste riddere af Elefantordenen, gik til grunde ved Frederiksborgs brand i 1859, men våbentegningerne er altså bevaret i våbenbøgerne. Til serien af våbenbøger er der to yderligere protokoller, Vincents Lerches protokol og Herman von Hams kopibog. Vincents Lerche blev udnævnt til ordenssekretær i 1690, og anlagde da en protokol, der indtil 1808 blev videreført af hans efterfølgere. Herman von Hams kopibog indeholder en lang række våbentegninger, der er kopier af våbenbøgernes tegninger, udførte af kgl. våbenmaler Herman von Ham og dennes efterfølger indtil 1725. Det er muligt at downloade de enkelte billeder til private studieformål. Vil man anvende et billede fra våbenbøgerne til andre formål, kan man søge om tilladelse til dette ved at skrive til Ordenskaptilet: ordenskapitlet@kongehuset.dk. http://static-vb.kongehuset.dk/vb/06/html5forpc.html?page=82 |
Eier av original/Kilde: https://www.kongehuset.dk/kongelige-samlinger/vabenboger/ Dato: 21 Oct 1774 |
|
| 298 |  | Bodil Ingebjørg Fosaaen Bodil Ingebjørg Fosaaen 1945- |
Eier av original/Kilde: Slekten Bakkedal Dato: 25 May 2002 |
|
| 299 |  | Boken om Einar Friele Trykt som manuskript i 100 eksemplarer for slekt og venner. A.S. John Griegs Boktrykkeri 1945 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040508073 |
Eier av original/Kilde: https://www.nb.no/ Dato: 1945 |
|
| 300 |  | Bokhandler Fredrik Beyer, fotografert av H. Ulseth i 1870-årene. Det var denne bokhandlerens far som i 1819 hadde overtatt Holger Enevoldsens bokhandel, etablert i 1771. |
Eier av original/Kilde: Ukjent bok |
We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.
